AVSNITT 02
Bruk av digitale verktøy og rapportering av hendelser
De fleste hendelser rapporteres muntlig til en leder, men digital rapportering via datamaskin, app og QR-kode er utbredt i Norge.
Resultatene våre viste at norske arbeidstakere skiller seg ut fra de andre nordiske landene på flere måter når det gjelder rapportering av hendelser. På spørsmål om de vet hvordan de skal rapportere hendelser på arbeidsplassen, oppgir 51 % av arbeidstakerne at de rapporterer hendelser muntlig til sin leder, noe som er lavere enn det nordiske gjennomsnittet.
51 % sier at de rapporterer via datamaskin i et hendelsesrapporteringssystem, den høyeste andelen blant de nordiske landene. De ligger også i tet når det gjelder rapportering via app og QR-kode (26 % mot et nordisk gjennomsnitt på 17 %).
Når det gjelder å høre om hendelser eller motta tilbakemeldinger, er avdelingsmøter et populært format i Norge.
51 % av norske arbeidstakere får tilbakemelding direkte fra sin leder, mens 43 % får det via avdelingsmøter. Bruken av avdelingsmøter for å informere ansatte er usedvanlig høy sammenlignet med andre nordiske land, der gjennomsnittet ligger på bare 31 %. De ligger også i tet når det gjelder bruk av tilbakemelding via intranett (22 %).
Norske arbeidstakere viser den sterkeste preferansen for datamaskinbasert hendelsesrapportering i Norden
Mens de fleste norske arbeidstakere foretrekker å rapportere hendelser muntlig til sin leder (52 %), viser de også en sterk interesse for å rapportere via datastyrte systemer. 46 % ønsker å rapportere via et hendelsesrapporteringssystem.
Merknad
Husk at i henhold til Arbeidsmiljøloven har arbeidsgivere plikt til å registrere alle personskader som oppstår under utførelsen av arbeidet. Dette inkluderer sykdommer som antas å være forårsaket av arbeidsforholdene. De må også varsle Arbeidstilsynet umiddelbart i tilfelle en alvorlig hendelse eller dødsfall.
Det store flertallet av norske arbeidstakere sier at det er en sammenheng mellom tryggere arbeidsplasser og produktivitet.
En interessant utvikling i undersøkelsen er sammenhengen ansatte ser mellom sikkerhet og produktivitet. 96 % av norske arbeidstakere mener at en tryggere arbeidsplass gjør dem mer produktive (den høyeste andelen blant de nordiske landene).
Norske arbeidstakere ville føle seg tryggere med flere digitale verktøy for sikkerhet på arbeidsplassen.
Når vi fortsetter med temaet bruk av digitale verktøy, viste resultatene våre at 81 % av norske arbeidstakere ville føle seg tryggere hvis bedriften deres brukte flere digitale verktøy for sikkerhet på arbeidsplassen, avhengig av implementering (kombinasjon av «ja, absolutt» 29 % og «i noen grad» 52 %). Dette er den høyeste andelen av alle de nordiske landene.
Norge er ledende når det gjelder bruk av digitale verktøy på arbeidsplassen på et annet område – sikkerhetsopplæring.
86 % av respondentene som fikk kompetanseopplæring, sa at den inkluderte et digitalt eller e-læringsmodul, noe som er den klart høyeste andelen i Norden.
Dette fokuset på teknologi på arbeidsplassen vil neppe komme som noen stor overraskelse for mange.
Den norske regjeringen har satt seg som mål at landet skal bli det mest digitaliserte i verden innen 2030. Når det gjelder privat næringsliv, foreslo regjeringen obligatorisk elektronisk B2B-fakturering og digital regnskapsføring. Arbeidsgivere må ta hensyn til arbeidstakernes forventninger og sørge for at digital beredskap blir en høy prioritet.
Arbeidstakere er åpne for de mulige fordelene med AI for sikkerheten på arbeidsplassen.
AI har blitt mer enn et moteord. Globalt endrer det måten mange bedrifter drives på og forvandler arbeidsflyten drastisk. Innføring av AI har til og med funnet veien inn i regjeringens strategi i Norge.
Den nasjonale strategien for kunstig intelligens har som mål å gi Norge en ledende posisjon når det gjelder å utnytte AI-innovasjonens potensial.
I vår undersøkelse ble respondentene spurt om de tror at AI kan forbedre sikkerheten på arbeidsplassen. 81 % av arbeidstakerne er åpne for at AI kan forbedre sikkerheten på arbeidsplassen, igjen avhengig av implementeringen (dette tallet kombinerer «ja, absolutt» 17 %, «ja, jeg ser potensial» 15 % og «i noen grad…» 31 %).
Norge ligger i teten i Norden når det gjelder direkte positiv holdning til AI, med 17 % som svarer «ja, absolutt» mot et nordisk gjennomsnitt på 12 %.
Når vi ser på alderen til respondentene i Norden, la vi merke til at de i aldersgruppen 18–34 år hadde den høyeste andelen direkte positive svar på AI på arbeidsplassen.
